Mange unge stemmer ikke, og mange tør ikke ytre seg heller. Hvordan kan vi fikse demokratiet slik at flere unge deltar?
For at demokratiet skal fungere optimalt kreves:
- At vi faktisk tør å ytre oss.
- At vi aktivt deltar i samfunnet.
- At vi bruker stemmeretten vår.
– Å gjøre demokrati i praksis, er å bry seg om noe som er viktig for deg selv, men som samtidig er større enn deg selv, forteller Dina von Heimburg, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ved NTNU.
Demokrati starter derfor ofte der vi lever hverdagslivene våre, forklarer hun.
Her er noen ting du kan gjøre for at demokratiet vårt skal fungere optimalt.
Bidra til en åpen debatt og bred ytringsfrihet
Mer enn 40 prosent av unge mellom 19 og 39 år er redde for å si det de mener i frykt for reaksjoner fra andre, viser en undersøkelse NRK har gjort tidligere i år.
Dette er farlig for demokratiet. Og det er opp til hver enkelt av oss å endre på dette.
– Man må anerkjenne at folk har ulike meninger, man må være nysgjerrig, forteller Von Heimburg.
– Man kan bli klokere sammen ved at man er nysgjerrig på andre standpunkt, andre løsninger og holdninger.
Hun mener vi må være mer empatiske og mer nysgjerrige.
Vi har en tendens til å snakke mest med de som er like oss selv, i ekkokammere.
Og når vi snakker med folk vi er uenige med så blir det gjerne bare krangel.
– Man må lytte for å forstå og ikke lytte for svare, anbefaler hun.
Husk å stemme, om du så stemmer blankt
– Det vakre med demokratiet som styringsform er at det i teorien er like mye makt i hver stemme, forklarer Von Heimburg.
– Det er summen av stemmer som velger hvem som har mest makt til å fatte beslutninger på vegne av fellesskapet i et representativt demokrati som vårt. Men i praksis er det ikke like enkelt, forteller hun.
– Det er mange drivere, også private og kommersielle, som påvirker både partiene, prosessen og folkestemmen. Dessuten er politisk engasjement og bruk av stemmerett svært sosialt skjevdelt, forklarer hun.
Det er flere grupper i samfunnet som bruker stemmeretten sin i langt mindre grad enn andre. Blant annet unge.
Mange unge NRK har snakket med sier at politikk ikke angår dem. Det viser også tallene fra Statistisk sentralbyrå ved forrige kommunevalg.
Kun 47 prosent av andregangsvelgerne stemte den gang.
Altså brukte ikke under halvparten av 20–24 åringer stemmeretten sin.
– Jeg tror vi må utstyre demokratiet med flere ører og mindre ferdigformulerte argumenter, forteller Von Heimburg.
I politiske diskusjoner er det mye ferdig innøvd argumentasjon, og man glemmer å lytte, sukker hun.
– Om man skal ta på alvor at unge skal ha lyst å delta, og at de blir lyttet til, så må de som har makt vise at mangfoldet av stemmer er nødvendig, og at de tar unge stemmer på alvor.
Unge har erfaringer som er avgjørende.
Von Heimburg oppfordrer politikerne til å sette seg i øyehøyde med unge stemmer.
Hun oppfordrer samtidig unge til å faktisk bruke stemmeretten sin, siden de ofte er underrepresenterte ved valg.
Hun peker på at mange av de store politiske sakene særlig angår unge, som klima og økende ulikhet.
NRK Nyheter
